BORTE BRA, MEN HJEMME BEST

I dag har jeg vært på busstur gjennom et vakkert landskap på Osterøy. Bussen tok meg gjennom et idyllisk landskap med små hus, gårder og gamle steingjerder. Husdyrene beitet på markene omkranset av trær og busker farget i ulike nyanser av grønn. Temperaturen er ikke så høy og en vind gjør at det kjennes litt kjølig. For en vakker natur og for en nydelig dag! Jeg er stolt av landet mitt.

Buss sjåføren er en ung, flott og høflig mann. Han samtaler med en passasjer som han tydelig kjenner godt. En mann på samme alder. Jeg hører på tonefallet at de ikke er etnisk norske. Umulig å ikke høre hva de snakker om. En vennskapelig drøs om hverdagsliv. Passasjeren forteller fornøyd at nå skal vi flytte hjem. Hjem for ham er på Island. De snakker om jobbmuligheter og at det nå er lettere å få jobb hjemme. Klimaet her er for varmt om sommeren. Vi er jo vant til kalde somre, så dagen i dag var fin syntes han. Sjåføren forteller at han har kjøpt hus her, men vil nok selge om noen år og dra hjem.

Jeg hører på samtalen dem imellom og tenker på nett trollene og andre som mener at våre nye landsmenn er lykkejegere og snyltere på vårt velferdssystem. Tenker på dem som mener med stor overbevisning at disse nye landsmennene kun er en utgiftspost og ikke tilfører landet vårt noe av verdi.

Jeg ser og hører to flotte menn som jobber hardt for seg og sine. Den ene fraktet meg trygt fra plassen jeg var på til plassen jeg er nå.

Jeg ser og hører to menn som gjør det som er nødvendig for å forsørge sin familie og som også betaler sin skatt til den staten de bor i.

Jeg ser og hører to menn som samtaler om livet her og drømmer om livet hjemme. Som lengter etter å komme hjem.

For som den ene sa: «Dette blir aldri mitt land».

Borte bra, men hjemme best.

21.05.16