HÅNDEN DIN

Far

Jeg smaker på ordet, lukker øynene og flyr bakover i minner. Minner om sengetid, eventyr om bjørnen og reven, Espen Askeladd, trollene i skogen. Du leste dem om og om igjen. Med stor tålmodighet lyttet du da jeg fortalte deg eventyrene tilbake.

Om utrettelige forsøk på å få oss søsken til å like turer på byfjellene. Humrer litt for meg selv når jeg tenker at du lyktes bedre med de andre enn med meg. Da fortalte du historier om ekornet og konglen som bodde i trærne på veien opp til et av målene for turene våre.

Minner om trøstende armer rundt meg når verden ble for skummel eller livet litt for stort. Da fant jeg hånden din så trygg.

Vi småprater om dine minner i dag. Du husker ikke så godt lengre. Du ser på meg og smiler.

Nå er det min tur å holde din hånd far. Min tur å stryke deg varsomt over hånden som er merket av et langt liv. Hånden din har ikke den samme kraften som før. Den ligger mykt i min.

Jeg ser på deg, fanger blikket ditt. Jeg sier: "Jeg er glad i deg far" før jeg kysser deg på pannen og går ut i vårsolen. Klumpen i halsen vokser og tårene triller.

Jeg skal holde hånden din nå far.

Skrevet mars 2016, redigert april 2017

R.I.P