KEISERENS NYE KLÆR

Jeg sitter og funderer litt igjen. En enkelt setning trigget et mentalt fyrverkeri som sendte signaler til min kreative hjernehalvdel og som igjen gjør at jeg bare må skrive litt. Født og oppvokst i Bergen og med gener fra nord-Norge burde det etter alle stereotypier tilsi at her kan det være duket både for kraftige meninger og kraft uttrykk. Og ja, jeg er fortørnet på bergensk og forbanna på Nordlandsk. Bakgrunnen for dette er som følger:

Målsettingen min er å få et arbeid jeg kan trives med, utvikle meg i og som betaler regningene mine.

Via tre ulike arrangementer har jeg fått gode tips og råd om bruk av LinkedIn. Nyttige og motstridende på samme tid. En ting er de enige om. Det er at en LinkedIn profil som ikke brukes eller er mangelfull er av så liten verdi at den kan slettes.

To av tre sier at en oppgradering til betalt profil ikke er nødvendig.

En av to sier at bilde på CV er smart om du heter Petter Hansen eller Nina Ås for eksempel. På den måten kan brukere av LinkedIn sikre seg at de ser på rett profil.

Legg søkeord som er mest relevant for deg øverst i profil.

Legg egenskapene du vil bli søkt opp på øverst i listen. Jo flere ganger et ord dukker opp, jo større er sjansen for at algoritmen i LinkedIn fanger opp og legger deg til i søket hos rekrutterer/arbeidsgiver. Tenk fremtid, ikke fortid. Du er ute etter et nytt arbeid. Ingen er interessert i hva du gjorde for ti år siden, men hva du kan tilføre i fremtid. Du må legge inn søkeord som gir deg din fremtidige jobb som du ikke nødvendigvis har mye erfaring i, men sikrer deg oppslag og synlighet. Jammen, er ikke det å lyge? Nei, du skal ikke lyge, men «highlighte» egenskaper du vil bli søkt opp på. Halv-sannheter kaller jeg det.

En av tre mente at flere hundre nye kontakter i uken er bra, mens en annen mente at det å legge til kontakter ukritisk ikke er en god ide. HR folk ble det sakt legger til kreti og pleti, ikke fordi de kjenner hverandre, men for å gjøre seg synlige og markedsføre seg. Satt litt på spissen så er det jo det som gjelder «Se og bli sett». Er du «off the grid» noen dager så er ratingen dårlig, visningene går ned og pilene viser nedadgående trend. Med andre ord så har disse tre aktørene ulike perspektiver og synspunkt på hvordan jeg skal bruke LinkedIn. Det finns ikke fasit. Det lever jeg greit med.

Bort med 80-talls løsninger, protestantisk tankegods om å tjene til ditt brød i armod, svette og ydmykhet. Passer ikke for et 2017-års arbeidsmarked. Nå er det fullt kjør, by på deg selv og husk det er mange om beinet. Vi finpusser olje-nedturen og plutselig gir alder, utdanning og erfaring pondus. I Nav sine «bøker» er vi ressurssterke og kan ikke forvente drahjelp fra dem. Helt forståelig ut fra samfunnsoppdraget etaten har fått. Nedgangen i ledigheten er størst blant de yngste og bra er det, for om 20 år er det de som skaper verdiene som danner grunnmuren for det gamlehjemmet jeg ender på.

For ikke mange dagene siden fikk vi et statsbudsjett på bordet med kutt i mange retninger. Blant annet et ønske om å kutte i opptjeningstiden for arbeidsledighetstrygd. Fra tre til et år med begrunnelse at vi følger arbeidslinjen. Alle som kan arbeide, skal arbeide. Nå går alt så meget bedre sies det med positive tall fra Nav, økt aktivitet og flere arbeidsplasser. Hva arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene sitter og diskuterer med politikerne om vet jeg ikke. Men at det er en blanding av talltriksing, halvsannheter brolagt med drømmer, visjoner og gode intensjoner føler jeg meg ganske overbevist om. Og igjen, «Se og bli sett».

Hva i alle dager har dette med Keiserens nye klær å gjøre, tenker du. Talefør som jeg er, har jeg slått av en prat eller to i pauser og reaksjonene har stort sett vært at det er lysning der fremme, det skal gå bra skal du se, det ordner seg, stå på, dette klarer du.........

I dag kom sannsynligvis den ærligste av dem alle. Jeg: « prat, prat, prat, ledig over et år, 55 år, prat, prat..» Respons: «Det er vanskelig. Du vil aldri finne HR folk som vil si at dette ikke betyr noe.»

Med andre ord den offisielle linjen er at alle skal bidra til at nye arbeidsplasser skal skapes i lys av det grønne skiftet. En slags kollektiv dugnad for å skaffe til veie nye arbeidsplasser for de mange tusen arbeidsplassene som forsvant med oljen. Hele folket i arbeid. Rundt bordet sitter aktørene og rosemaler den proaktive 2017-metoden og jeg traff den personen som våget å si:

«Se, Keiseren har ikke klær på!».

20.10.2017