SAIPEM 7000

SAIPEM 7000 ligger durende nede i havnen ved brakken der jeg bor. Det er det nest største kran fartøyet som noensinne er laget. Bygget i 1985 og sjøsatt året etter. Hun er litt av ei dame med sine 175 m høyde og 90 meter bredde. Og hun løfter 14.000 tonn om hun må. Opprinnelig var hun en halvt nedsenkbar kran, (Mikoperi 7000) men ble bygget om i 1999 for å kunne legge rørledninger på store havdyp.

Gjennom duren høres alarmer nesten kontinuerlig. Alarmer som varsler bevegelse av et- eller- annet. Jeg ser konteinere sveve i luften. De henger som fyrstikkesker under de gigantiske kranene. Kveldsmørket siger på og fartøyet lyses opp som et juletre. Lyskastere står som perler på snor og danner ulike mønstre. Rundt om på dekket jobbes det. Noe som ser ut som gnistregn fra sveis lyser opp her og der. Hvilken apparater det er må gudene vite for det er kraftig lys. Et frakteskip fra Nor-Cargo glir sakte forbi og blir som en liten lystbåt i forhold til denne giganten.

Jeg lar meg fascinere av størrelsene på konstruksjonene som lages og konstruksjonene som lager dem. For et arbeid som ligger bak! Bare det å komme på det, få ideen, finne løsningene, beregningene som ligger i bunn. Det er noe med den kontinuerlige driften og pulsen på verftet som fengsler meg. Hele tiden bevegelse og endring. Fremdrift og muligheter. Jeg trives godt i denne pulserende metall-verden.

Juni 2018